Svar p å: Ambulans bättre än helikopter postat av Peter Jonasson den 17 November, 1997 kl 16:48:44:

I Norsk Luftambulanse (NLA) har vi naturligvis med meget stor interesse registrert at Vägverket har lagt frem sin rapport om ambulansehelikoptertjeneste i Sverige. Overlege Johan Fisher har i et avisinnlegg kommet med visse kritiske innvendinger mot en slik tjeneste.

For det förste: det er meget viktig at Sverige n å tar en åpen og seriös debatt rundt dette temaet. Kritiske synspunkter m å ikke mistenkeliggjöres eller latterliggjöres av dere som er entusiaster. Saken er nemlig ikke s å forbannet enkel. N år det er sagt, er jeg temmelig sikker p å at ogs å dere i Sverige til sist vil konkludere med at en nasjonal luftambulansetjeneste vil være form ålstjenlig. Men en slik tjeneste blir ikke effektiv av seg selv; den m å planlegges i en större sammenheng (hele redningskjeden m å fungere), den m å ha riktig bemanning med riktig kompetanse, og den m å ha kort responstid. Husk at tidsfaktoren er kritisk i akuttmedisin.

Til Johan Fischers innlegg har jeg noen kommentarer:

Ambulansehelikopter m å ikke sammenlignes med ambulansebil og kan ikke erstatte denne. Tjenesten skal være et supplement, der mye av poenget er å transportere ut sykehuskompetanse til pasienten. I NLA mener vi at riktig kompetanse er anestesilege, assistert av en "redningsmann", som bl.a. har operativ erfaring fra ambulansetjeneste. Disse samarbeider alltid med lokalt ambulansepersonell.

Det vises til en undersökelse fra San Diego som skal ha vist at ambulansehelikopter ikke hadde effekt i byomr åde. Generelt skal man være forsiktig med å overföre amerikanske erfaringer til skandinaviske forhold. Skademönsteret er bl.a. helt forskjellig. Men det er ganske opplagt at luftb åren hjelp er nyttigere n år pasienten er langt fra et ressurssykehus. Ved en gjennomgang av den internasjonale litteraturen, vil en finne at avansert prehospital behandling har effekt p å traumeofre. Et av de beste eksemplene er betydningen av intubasjon ved alvorlig hodeskade. Dette tiltaket bör uansett ikke vente til ankomst sykehus. Ved NLA's baser har vi en legebil som helikoptermannskapet rykker ut med hvis avstanden er kort eller det ikke er flyforhold.

Ved usikker lokalisasjon av et skadested, er helikopter til meget stor hjelp. Skadestedet sees meget lett fra luften. I mörke markeres det med blinkende lys, som oppfattes p å lang avstand.

Har Sverige mangel p å anestesileger? Hvorfor f år jeg da stadig henvendelser fra svenske kolleger som önsker å arbeide i Norsk Luftambulanse i sin fritid?

Jeg tror ogs å at man ikke skal fokusere bare p å traumebehandling. Akutt kardiologi er den störste pasientgruppen i v år tjeneste. NLA gir trombolytisk behandling ved akutt hjerteinfarkt. Dette er et meget stort fremskritt for disse pasientene.

Ulykker som rammer luftambulansetjenesten er en meget stor bekymring for oss, og debatten er heftig i Norge for tiden. Et spörsm ål som stilles, er om helikopteret bör ha 1 eller 2 piloter ved mörkeflyging. Her finnes det ikke enkle svar. Det viktigste er nok å tenke HELHET og KONSEPT. Det m å rettes stor oppmerksomhet mot mannskapenes evne til å kommunisere og samarbeide.

Oslo, 27.11.96 P ål Madsen, medisinsk sjef i Norsk Luftambulanse AS"